Hva kan vi gjøre?

Så hva kan vi gjøre?
Og bør vi faktisk gjøre noe som helst?

Når et avslappet forhold til nakenhet, som tradisjonelt er en del av den norske folkesjelen, bidrar til å beskytte samfunnet fra en usunn kroppsfiksering, tabuer og urealistiske fantasier, er det noe som det er verdt å forsvare.

Står dette i fare, er det ikke nok bare å si «ja, ja, slik er det» — vi trenger å gjøre noe konkret.

Hva er trusselen? Det er ikke islamisering som er trusselen her, men et samfunnstrykk fra en helt annen retning. Når Facebook nå sensurerer bilder av renessanse statuer, Købehavns Havfrue eller Nansen, og fjerner vår egen statsministerens post av et kjent historisk krigsbilde pga. nakenhet; når amerikanske forlag sensurerer barnebøker (nrk.no) er det ikke lang vei før vi må legge badedrakter på statuene i Vigelandsparken. Med andre ord, er det vi som bøyer oss ureflektert for pseudo-moralistiske trykk fra kommersielle aktører, ofte (men ikke utelukkende) fra USA. Sier de ofte nok at ett eller annet er sant, så begynner vi å tro det, selv om vi egentlig vet hva som er rett.

Dette fører til at dagens ungdom har begynt å oppleve skrekk i forhold til kroppen (nrk.no) og til og med småbarn reagerer på naturlig nakenhet (nrk.no).

Det er ikke lett å hindre en holdningsendring, men det må være mulig å forsøke.

Betyr det da at vi alle må bli naturister?
Nei, langt ifra!

Selvsagt kan vi gjøre det moro ved å være litt dristig:

Men — enda viktigere — alle kan være med også i det daglige. Ved ikke å la seg påvirkes av en prippen, pirrende, bluferdighet som kommuniserer til andre — spesielt til våre barn — at menneskekroppen er noe å skamme seg over, noe hemmelig som vi ikke kan innrømme at vi egentlig har, men kan oppleve bare ved å smugtitte på den på nettet. Det alle viktigste er bare å slappe litt av. La håndkleet være igjen på badet når du går tilbake til soverommet etter dusjen. Ikke dekk deg til i panikk når barna plutselig kommer inn. Det er i de små hverdagslige handlingene at vi gjør forskjellen. Vi trenger ikke å bli naturister; bare å vinne tilbake en naturlig åpenhet, trygghet og aksept.