Nakenhet - Et kristent perspektiv

En person som har argumentert sterk for naturlig nakenhet og naturisme i Norge var tidligere biskop Per Lønning. Og Pave Johannes Paulus II skrev i boka Amor y Responsabilidad (1978) at "nakenhet er ikke uanstendig. Om noen dermed betrakter den [nakne] personen som gjenstand for lyst ... så er det han alene som oppfører seg uanstendig". Hvordan kan dette være? Er ikke kristne imot nakenhet? Er ikke det forbudt i bibelen? Svaret — overraskende, kanskje — er nei, i alle fall ikke når vi leser bibelen i de opprinnelige språkene (hebraisk og gresk). Da ser vi et helt annet bilde enn når vi leser oversettelsene til f.eks. norsk. Bibelen nevner nakenhet 109 ganger, men ikke en eneste av disse problematiserer faktisk nakenhet (altså å ikke ha på seg klær) som noe umoralsk eller syndig.

Nakenhet i bibelen

Bibelens innledende og grunnleggende historie om forholdet mellom Gud og mennesker forteller om Adam og kvinnen som senere het Eva. Gud skaper dem nakne, og som med alt annet i skapelsen regner han det for å være god. De også er uanfektet av nakenheten. Gud planter en hage fullt av trær, med Livets Tre i sentrum, og sier «vær så god: spis!». Unntaket er Kunnskapens Tre, som skal være dødelig. Men sistnevnte blir lokkende, og etter innspill fra slangen spiser de frukten. Da skjønner de at de er nakne, og Adam gjemmer seg fordi han er så redd for å være naken foran Gud. Da må de forlate hagen slik at de ikke kan spise av Livets Tre. Virker ikke dette ved første blikk ganske tullete? Gud skaper mennesker nakne og sier at det er god, men når de spiser av Kunnskapens Tre, det viktigste de finner ut, er at nakenheten faktisk ikke var god, men galt – så galt at Adam blir redd (ikke flau, men redd) for å være naken for Gud, når de frem til fem minutter tidligere ikke engang hadde drømt om klær. Og når de først får kunnskap om godt og vondt (som Gud ikke ville at de skulle få), er verdens viktigste moralske spørsmål ... nakenhet? Og dette liksom skulle være Syndefallet? Denne problemstillingen er belyst i en nyere norsk bok (som kan leses her på nettet), og som vi har brukt som basis for denne siden. Forfatteren skriver at den hebraiske fortellingen leker med de ulike betydningene av det hebraiske ordet arom som her oversettes «naken» (eller «lur» når samme ordet brukes også for å beskrive slangen), til komisk effekt. Forfatteren foreslår at vi satser på enda en betydning av samme ordet: gjennomsiktig, eller gjennomskuelig. Bytter vi ut ordet «naken» med «gjennomskuelig» så faller alle biter på plass og historien plutselig blir helt forståelig. Menneskene ble skapt for å ha et gjennomskuelig forhold med Gud, og opplevde ingen problem med dette før de spiste av Kunnskapens Tre – et frukt som skifter deres perspektiv slik at «godt og vondt» henviser til deres (egoistiske) interesser i stedet for Guds sannhet. Da ble de redde for at de ble gjennomskuelig for Gud – Gud visste at deres tanker ikke lenger var i samsvar med hans tanker og vilje – slik at de måtte gjemme seg, og så forlate hagen og Guds nærvær. Altså; klær? En god ord-lek for å servere sannheten på en humoristisk måte.

Hadde det vært slik at synden i Syndefallet faktisk var det å gå uten klær, så hadde resten av Bibelen naturligvis vært fulle av formaninger om akkurat dette. I realitet finnes det ingen.

54 av det Gamle Testamentets henvisninger til ordet «naken» bruker et helt annet ord enn arom-ordene som vi finner i Edens Hage: varianter av ordet `erva. Dette ordet har alltid en betydning knyttet til (stort sett negativ) seksuell oppførsel. Det blir ofte brukt i forbindelse med ordet gala – «avdekke» – der kombinasjonen gala - `erva er en eufemisme for samleie og er mye brukt (f.eks. i 3. Mosebok 18, som forbyr samleie med nærstående familie eller med dyr, og i noen «spesielle» historier slik som Noah og Ham i 1. Mos 9, eller tekster slik som 2. Mos 20,26 som forbyr seksuell avgudsdyrkelse, slik som Baal/Peor der prestene var nakne). Ordet `erva blir også brukt som en beskrivelse av hele nasjonen som skammelig — men alt dette har selvsagt ingenting med klær å gjøre. Også andre ord for nakenhet brukes av og til i overført betydning (f.eks. «Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for» Heb 4,13).

Av de ordene som brukes i forbindelse med fysisk nakenhet (mangel på klær) – arom-ordene i det hebraiske GT og gymnos i det greske NT – er den vanligste sammenheng en beskrivelse av ulike aspekter ved fattigdom, slik som «være sulten, tørst og naken og mangle alt» (5. Mos 28,48) og «Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?» (Matt 25,44). Det er også noen få henvisninger til naturlig, hverdagslig nakenhet, slik som Peter som jobbet naken (gymnos) i fiskebåten (Joh 21,7).

Fra ordet gymnos kommer forresten vårt ord gymnastikk, fordi sport alltid ble utøvd naken da klærne ville hindre bevegelse. Det er f.eks. vanskelig å løpe i den lange greske drakten uten først å legge av seg klærne, og dette hører vi små gjenklang av her og der i bibelen, slik som i Hebr 12:1 («Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss»).

Når vi sorterer ut alle disse, hva står igjen av bibelens 109 nakne øyeblikkene? Det må bli profetene. Jesaja og Mika hadde i felles at begge profeterte naken – hele tre år i strek i Jesajas tilfelle. Nakenhet ble forbundet med profeti, slik at da Kong Saul «ble liggende naken hele dagen og hele natten» sa folk: «Er også Saul blant profetene?» (1. Sam 19,24) . Når vi ser tilbake til Edens Hage, der arom-tilstanden innebærer å være gjennomskuelig for Gud, åpen for Hans vilje og Hans ord, og styrt av Hans perspektiv på sant og usant i motsetning til en egoistisk «hva som er godt for meg», er det lett å skue en sterk symbolikk i profetenes nakenhet.

Og dette fører oss til Kong David. Han er kjent for to historier om nakenhet. I 2. Sam 6 leser vi at:

Da David kom hjem igjen for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut imot ham og sa: «Hvor høyt Israels konge er blitt æret i dag da han viste seg naken for øynene på tjenestejentene til mennene sine, slik lettsindige mennesker har for vane!» David svarte Mikal: «Det var for Herrens ansikt jeg danset, for ham som utvalgte meg i stedet for din far og hele hans hus og satte meg til fyrste over Herrens folk, over Israel. Jeg kan fornedre meg enda mer og bli enda mindre i mine egne øyne.

Her ser vi at kongen legger bort den kongelige drakt og stoltheten for å understreke at Gud er den egentlige kongen og makten og at han – lik profetene – kun er Guds tjener. Den andre historien, bare 5 kapitler senere, er mindre oppbyggende. David ser Batseba som bader (selvsagt naken) og ønsker henne, selv på bekostning av hennes mann Uria. Vi legger merke til at bibelteksten kritiserer aldri Batseba for nakenbadingen, bare David for hans misbruk av den. Det er som Pave Johannes Paulus II skriver i boka Amor y Responsabilidad (1978): "nakenhet er ikke uanstendig. Om noen dermed betrakter den [nakne] personen som gjenstand for lyst ... så er det han alene som oppfører seg uanstendig". Pavens kommentar kunne vært en perfekt beskrivelse av akkurat denne historien om David og Batseba, og den sier noe viktig om den norske hverdagsnakenheten. Finnes det noe her som er moralsk forkastelig, så måtte det ligge eventuelt i holdningene til tilskuerne, ikke i de som f.eks. bader naken.

Her ligger uansett et viktig spørsmål for kristne: Hva skjer når bibelen nekter å stille opp og støtte våre automatiske sosio-moralske formeninger; når bibelen til og med trosser det vi med tradisjon i hånden synes må være åpenbart? Hvem da har vikeplikt?